Datoen hadde blitt 22 juni, jeg var 3 dager over termin så jeg begynte og bli en smule lei. Denne natten hadde jeg ligget på sofaen, jeg klarte ikke og ligge i senga fordi ribbeinet mitt var brista, så sofaen var det meste stedet og ligge, vekkeklokka mi ringte 07.00, da var det på tide og få opp Lotte på skolen, jeg gikk opp og vekte hu og fant frem klær, jeg gikk på kjøkkenet og begynte og lage litt frokost, jeg kunne kjenne litt menssmerter, men tenkte ikke så veldig mye over det siden jeg hadde hatt mange dager med maserier, jeg satt meg ned og spiste med Lotte og jeg kunne kjenne at disse menssmertene kom regelmessig, sånn ca med 6 minutter mellomrom, kunne det være rier, skal jeg føde idag tenkte jeg? Selvom det var 3 gangen jeg skulle føde så kunne jeg ikke si 110% sikkert at fødselen var igang.
Jeg fulgte Lotte til gangen og ønsket hun en fin dag på skolen, akkurat i det jeg sa det så husker jeg at jeg fikk en litt vond rie, jeg holdt maska så ikke Lotte skulle se jeg hadde vondt, Lotte gikk på skolen og visste ingenting. Når Lotte var sendt avgårde så våknet Jenny, gikk opp og hentet hun, skiftet fort en ny bleie så la jeg meg på sofaen med hu, hun vil ikke ha frokost med en gang hun våkner, så vi la oss på sofaen og se litt barnetv. Jeg kjente at riene fortsatt kom med ca 6min mellomrom, så jeg bestemte meg for og ringe Dan, jeg fortalte hvordan det lå ann her hjemme og vi ble enige om at han skulle komme hjemover siden nå følte jeg at jeg skjønnte at dette var rier som ville ta seg opp og siden jeg var så redd Dan ikke skulle rekke frem så dro han hjemover i 08.30 på morningen, så vidt han hadde kommet på jobb.
Etter jeg hadde pratet med Dan så ringte jeg til min bestemor og bestefar og fortalte at nå var fødselen i gang, dem dro opp hit med en gang så dem kunne være her hjemme med Jenny og ta imot Lotte når hun kom hjem ifra skolen.
Jenny og jeg lå fortsatt på sofaen, jeg tokk tia og ringte sykehuset og fortalte at jeg har hatt kjappe fødseler før så sa jeg at jeg hadde rier med ca 5-6minutter mellomrom og rier som varer i ca 40-60sekunder, jeg fikk beskjed om og komme etter vi hadde spist frokost, siden vi bruker ca 40min til sykehuset.
Dan kom hjem og det var utrolig godt, det begynte og gjøre såppas vondt at Jenny så jeg hadde litt vondt, hun holdt rundt meg og ga meg kos, da husker jeg at jeg begynte og gråte, lille Jenny min som skulle bli storesøster var så uvirkelig, men samtidig veldig nær!
Når klokka var ca 10.30 kom vi på sykehuset, ble tatt imot av en hyggelig jordmor og ble lagt til registrering, som sjekket Molly sin hjertelyd og riene mine, lå med den i ca 1 time. Molly var veldig aktiv under fødselen og rørte MASSE på seg, noe som ikke var fult så behagelig under en fødsel, pulsen hennes var også ganske høy innimellom, men det var nok mest fordi jeg drakk masse sterk rød saft med herlige isbiter i.
Når klokka var litt over halv 12, så sjekket jordmor åpningen min og jeg hadde 5cm, 5cm liksom? Ikke mer, jeg trodde kanskje jeg hadder nærmere 7-8, men neida. Tiden gikk og riene kom regelmessig, jeg pustet med gjennom den og dem tokk seg ikke sånn veldig opp så jeg klarte meg veldig fint gjennom dem, Dan fikk jobben med og hente saft, rød sterk saft med masse isbiter og den jobben klarte han veldig fint, kanskje litt godt for han og ha noe og gjøre også.? Riene var forsatt levanes og humøret var bra!
Når klokken hadde rundt ca 13.30 så ville jordmor sjekket åpningen igjen, jadda det er bare og sjekke for nå var det hvertfall 10cm snart tenkte, men neida, det var fortsatt 5cm, jeg ble så oppgitt, det hadde ikke skjedd noe på 2timer, hvordan var det mulig tenkte jeg. Men da bestemte jordmora seg for og ta vannet mitt for da ville det nok skje litt fremgang og jeg skal love dere at det skjedde fremgang, når vannet var tatt fikk jeg rier ifra HELVETE, jeg mener det!! Det er di vondeste riene jeg noen gang har hatt, det og føde Lotte og Jenny var ingenting i forhold disse jævlig vonde riene. Siden jordmor måtte ta vannet mitt så kunne jeg ikke ligge i vann, siden da må man opserveres litt, fostervannet var kjempe fint.
Når jeg fikk disse vonde riene så trodde jeg min siste tid var kommet, jeg sugde lystgass til den STORE gullmedalje, men sånn egentlig så hjalp ikke den, men jeg måtte ha den forde.
Samtidig som jeg sugde lystkass så holdt jeg veldig godt i hånda til Dan, det er den beste hånda jeg noen gang kunne holdt i under en fødsel, jeg fikk klemme så hard jeg ville og det hjalp litt på smertene, når jeg hadde litt pauser mellom riene så var det eneste jeg klarte og si var "Dan, jeg har så vondt", Dan så at jeg hadde mye vondere under denne fødselen enn da jeg fødte Jenny..
Klokka var nå ca 14.20 og jeg fikk pressveer, da tenkte jeg at nå er jeg snart i mål, jeg pressa kanskje 5 ganger så var hu ute, men det tokk litt tid mellom vær pressrie.
Jeg skal ikke akkurat nekte for at jeg nesten vridde med i vinkel 7 ganger når hode sto ute og jeg fikk beskjed om og ikke presse, det sprengte og gjorde så sinnsykt vondt. MEN så, jeg fikk beskjed om og presse en gang til og det gjorde jeg, og da kjente jeg verdens fineste Molly skle ut, klokken var da 14.36, jeg fikk hun opp til meg med en gang og hun gråt, jeg så med en gang at dette var en stor baby, men så velskapt og fin hun var, det første jeg sa var "Yes, jeg klarte det" jeg var så stolt, første øyekaste mitt på hu så syns jeg hun lignet på Jenny når hun ble født.
Imens jordmora sjekket om jeg hadde noe rifter så tokk Dan over Molly og veide og målte hun, når jeg ligger der og blir sjekka nedentil så sier Dan til meg, hun veier 5650gr og er 58cm lang og er 40 rundt hode, jeg trodde han tulla med meg, men når barnepleiern sier også det samme og det er største barnet dem hadde hatt på nye a-hus så skjønnte jeg at dette ikke var tull, jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte.
Molly har kost seg godt i magen min, det er det ikke noe tvil på. Det kom flere jordmødre og sykepleiere inn iløpet av kvelden som hadde hørt hvor stor Molly var så dem ville ta en titt på hu, en smule stolt mamma.
Jeg hadde ikke fått en eneste rift noe jordmora syns var helt utrolig, hun var så imponert at hun nesten ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg, jeg fikk beskjed om at jeg ikke har noe problem med og bære frem store og fine barn og i tilegg klare en fødsel så bra! :D
Verdens første bilde av Molly. <3
Dan var en stolt pappa som selvfølgelig sendte bilde av Molly til familie og venner og etter noen timer så hentet av di stolte storesøstrene, dem kom med masse gaver og beundret sin nye lillesøster.. Jenny var mer opptatt av og ligge oppi senga mi sammen med meg og det fikk hun selvfølgelig lov til..
To stolte foreldre :D
Jeg vil si jeg hadde en kjempe fin fødsel og jeg kunne ikke hatt en flinkere jordmor og barnepleier der som var der gjennom fødselen og ikke minst Dan, han var super flink, han kunne virkelig ikke gjort noe annereleds.. Og til dere som lurer, di to navene det sto mellom var Molly og Ingrid, men hun var helt klart Molly.
Beklager hvis det er noe skrivefeil, her går det unna så jeg har ikke tid til og gå igjennom og rette opp feil, men her er hvertfall fødselshistorien :D
-MALIN
