Klar til å shoppe litt ^^
Dem er så nydelige der dem løp rundt i hagen og tokk bilder av hverandre <3 
Lotte Mia Lotte
Mia Lotte & Mia Lotte elsker dette bilde av seg selv.
JIPPI! :-D
Idag er jeg 7mnd på vei, plutselig så er det ikke så lenge til jeg skal føde en baby, en helt ny verdensborger til denne verden, det blir spennende..
Jeg gleder meg VELDIG VELDIG og det gjør jentene også, Lotte går å tar på magen min hele tiden og spør om hvor stor babyen er også måler hun med henda sina.. Hun er sååå goo :)
Jeg har blitt positivt overrasket av Lotte, jeg trodde ikke hu kom til å tenke så mye over det, men det gjør hun faktisk hun spør masse om babyen hele tiden å det gjør meg veldig glad.
Men det som er litt kjedelig er at hu ikke skjønner at mamma kan ikke gjøre alt det hun gjorde før, som feks å hoppe på trampoline, hun spør gang på gang på gang om jeg kan komme å hoppe.
Og når jeg forklarer hun at jeg kan ikke hoppe når jeg har baby i magen så sier hun bare"Dem syns det sikkert er morro å hoppe den også"
Så Dan får min oppgave å hoppe litt for meg, og det selvfølgelig stas! :)
Nå føler jeg meg orntlig gravid om dagen, bakkenet blir fort "stivt" når jeg sitter/ligger for lenge, blir fortere sliten enn før, merker lillemor begynner å bli stor, hun sparker masse og veldig hardt iforhold til det hun gjorde før å vekten går selvfølgelig opp, runder snart 10 kilo nå..
Men er det ikke normalt å gå opp ca 10 kg når man er rundt uke 30?
Bilder som er tatt idag uke 28.
Jeg har blitt ganske så glad i magen min, går å tar på den hele tiden.
Før uke 22 så syns jeg at jeg så bare feit ut, å likte ikke det så veldig godt, men nå i det siste har magen kommet veldig fram å elsker å vise dem frem.
Føler magen er helt annerledes denne gangen enn da jeg gikk med Lotte, føler jeg var mye "tykkere" i lår,rompe,ansikt og legger med Lotte,men ikke denne gangen.
Nå har jeg ikke fått no vann NESTEN, har bittelitt i legga, men ikke mye. Men kommer nok mer iløpet av sommern ;)
Selvom man legger på seg, melka renner,bekkene sprenger,kynnere som kommer å går, å puppene vokser seg ut av alle bh'er så elsker jeg å være gravid.. =D
Ha forsatt en fin dag alle sammen :)
BTW, sjekk di søte tottelottene til Lottis....
<-- Søt, liten body. 
<-- Nydelig lite rosa sett ;)
Har fått inn at det er noen som har lyst og lese om fødselen min, så nå skal jeg dere få høre.
Jeg hadde termin 15.august 2004, alt startet natt til 15 august.
Jeg våknet rundt kl 02.00 på natten, hadde ikke no store smerter da, men litt, reiste meg opp og gikk på do, så gikk og la meg igjen.
Deretter sov jeg ca 1time, halvsove for jeg merket at noe var på gang, den natten sov jeg hos min bestemor som også skulle være med på fødselen, sammen med min mamma.
Jeg vekte bestemor rundt 03.00 på natten, og fortalte henne at jeg tror det er noe som skjer, hun reiste seg opp gikk og kokte seg litt kafe å satt seg for å lese noen blad.
Hun var så rolig så ikke jeg skulle bli stresset, jeg gikk å tuslett litt rundt hos bestemor ut og inn på verandaen, etter ca 3 timer gikk jeg i dusjen for da begynte riene og bli litt mer vonde, det var godt med en dusj, lindra smertene litt.
Imellomtiden hadde bestemor ringt føden og dem sa at jeg var hjertelig velkommen ditt, så vi tokk med oss bagen og hentet min mor hjemme, som også skulle være med på fødselen.
Vi kjørte innover til AHUS, hadde regelmessig rier, men syns ikke dem var så altfor vonde.
Var lagt inn på sykehuset ca 07.05, da sjekket dem åpningen min og den var 5 cm,
Fikk på meg belte på magen som skulle måle riene, og aktiviteten på barnet.
Når jeg var ferdig med det fikk jeg et rom som jeg skulle føde på, satt der å slappet av litt så bestemte jeg meg for at jeg ville gå litt.
Tokk med meg bestemor og mamma ned i kiosken også satt vi oss ute litt i solen, var jo så fint vær den dagen..
Når klokken var sånn rundt 10.00-10.30 så syns jeg smertene begynte å bli litt vonde, så jeg gikk opp på rommet igjen og ville ha epidural( Epidural var ikke noe vondt, kjente ikke at den ble satt en gang, den hjalp meg så jeg anbefaler virkelig den), det kom en hyggelig lege og satt den, når jeg hadde fått det så sov jeg ca 1,5 timer(med snorking) man kan si den hjalp meg, imellomtiden da hadde bestemor og mamma vært ute en tur, handlet litt i kiosken, jeg hadde ikke merket noe.
Så våknet jeg ifra min høneblund og fikk servert lunsj, jeg var ikke så veldig sulten så mamma og bestemor fikk maten.
Dem sjekket åpningen igjen og da var den 7-8 cm, så da bestemte dem seg for å ta vannet, husker jeg syntes veldig synd på meg selv da, vet ikke akkurat hvorfor.
Da tokk det ikke lange tiden før pressriene begynte, mamma og bestemor sto ved min side, og jordmora var der såklart, hadde en kjempe snill og søt jordmor, en svensk en.
Jeg pressa både, 1,2,3,4,5 og 6 ganger, men det kom ikke noe baby.
Blei jo så sliten, alle har snakket så mye om di pressveene som er så fine for man bare presser 2-3 press så er ungen ute, men ikke min unge!
Hun kom ALDRI ut føltes det ut som, jordmor sa at hode sto såppas mye ut at jeg kunne kjenne på det om jeg hadde lyst og det ville jeg, kjente masse hår, ganske rart, men også utrolig morsomt at jeg gjorde det den dag i dag, er et minne for livet J
Jeg forsatte og presse, 3 kvarter hadde det gått nå, det hadde ennå ikke kommet noe baby.
Jordmor hjalp meg Lotte litt til verden, hun stakk en finger under haka hennes så vips så var hun ute, UNGEN VAR UTE! Helt plutselig, det første jeg sa var ?stakkars liten?
Kl:13.38 kom verdens nydeligste lille lottemor til verden, 51 cm lang, 3800gr.
Fødselen tokk 6,5 timer fra jeg var på sykehuset og 11,5 timer fra jeg kjente første ria.
Men når Lotte hadde kommet til verden så var det ikke mye respons og få, hun var lilla/blå ifra topp til tå, hun pustet veldig liteL
Det kom inn en haug med leger,barneleger,leger og jordmødre inn til meg, dem tokk Lotte og borte blei dem, etter ca 15 min kom dem inn til meg med hu, da gråt hun og alt var bra.
Hva som egentlig skjedde har jeg vell aldri fått svar på, men jeg hadde nok litt trangt bekken(var bare 15 år), men det viktigste er at alt gikk bra, Lotte er en sunn jente på snart 5år som kan snakke både norsk og litt engelsk, lærer fort og er kjempe snill orntlig jordnær liten jente.
Håper denne fødselen jeg skal igjennom snart er like fin som den jeg har hatt, da har jeg ingenting å grue meg til, for jeg hadde en drømme fødsel, håper selvfølgelig ikke det blir så dramatisk start på livet for den nye verdensborgeren, men man har aldri en garanti her ilivet.
Jeg reva ikke mye, fikk en liten rift innvendig, som dem sydde 3 sting og det var det, hadde ikke noe problemer senere med det og merker det heller ikke.
Min fødselshistorie om Lotte <3
Go jentene som står på rulleskøyter ^^Gravid!!
Jeg ble gravid da jeg var 14 år, noe jeg syntes var helt forferdlig, jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, eller jeg ville jo ta abort, men så var det, det å si det til mamma.
Off, det var vanskelig, tiden gikk og jeg telte og telte uker for å ikke komme over 12 uke, men jeg tenkte" Jeg får nok mensen igjen" så tiden gikk også satt jeg der å snakket med min bestevenninne på Bussen på vei skolen" Serisøt, nå er jeg over 12 uke, Hva skal jeg gjøre"
Jeg satt ofte med mld'en klar for å sende den til mammaen min å si at jeg var gravid,men klarte det aldri.
Tiden gikk å jeg fortrengte det hele, ville bare ikke innse at jeg var gravid, men jeg viste at jeg skulle føde et barn i august altså 2 mnd etter jeg hadde fylt 15 år, jeg levde livet som andre 14 åringer, men en del av meg viste at jeg skulle bli mamma, når jeg gikk på sentrer osv så la jeg veldig godt merke til Babyklær,gravide kvinner og masse babyvogner, men tenkte faktsik ikke noe mer over det.
Når jeg var 4 mnd på vei, så skulle vi flytte fra Aurskog Høland til Fetsund, det var ganske greit, hadde jo bodd i Fetsund i hele mitt liv så det var null stress hadde masse venner osv, så det så jeg frem til=)
Så hadde vi flyttet til Fetsund og jeg var med mine gammle venner, da var jeg ca litt over 4 mnd på vei, ingen viste noe enda, bare jeg!! Det var hardt å tenke på det, å ikke dele det med noen, men jeg tenkte faktsik aldri over at jeg kom til å føde å bli kjempe stor, det er noe mann ikke tenker over når man er i sånn situasjon,mann bare fornekter det hele, det er umulig og tenke seg det, jeg klarer ikke å forstå det nå når jeg tenker tilbake.
Husker så veldig godt da jeg begynnte å kjenne liv, jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, var utrolig glad selvom jeg fornektet det hele, da viste jeg at alt var normalt.
Så satt hjemme hos min bestemor og plutselig snur hele Babyen på seg og det synstes så utrolig godt, så jeg viste ikke hvor jeg gjøre av meg, var så redd for at dem så det, men noen dager senere så skjønnte mamma og bestemor det, vi var i bursdag til Kusinen min, jeg reiste meg opp og de så magen min, den sto rett ut, Mamma og bestemor fikk sjokk.
Når jeg kom hjem da, så spurte dem meg "Malin er du Gravid" så svarte jeg " Neei, er du gal, herregud"
Så gikk det en uke til og mamma kom inn på rommet mitt og spurte meg for hver gang jeg kom hjem fra skolen så gikk jeg å la meg på senga for jeg var så sliten, så kom mamma inn igjen " Malin, kan du svare meg ærlig, Er du gravid" Først så sa jeg "Nei" men så kom tårene" ja, mamma jeg er gravid" mamma satt seg på sengekanten min å snakket rolig med meg..
Hun spurte om de vanelige spørsmålene " Hvem er pappaen, Når skal du føde og hvor lenge har du vist dette" det generele.
Mamma spurte om å få kjenne på magen min jeg sa "ja" så sa hun " du er langt på vei, du skal vell snart føde?" " ja, i august sa jeg" mamma satt å telte mnd'ene "oi, det er bare 4 mnd igjen"
Så ringte mamma ned til legen så jeg fikk time der med en gang så vi kunne sjekke om alt var bar med babyen min.
Jeg følte meg ikke høy i hatten i det hele tatt, de første dagene, jeg turte nesten ikke å gå ut, for magen kom plutselig på en dag, jeg var bare 14 år og høy gravid=0
Tiden gikk og alle fikk vite det, de på skolen tokk det utrolig bar, alle støttet meg og jeg var velkommen i klassen når jeg ville, de skjønnte selv at det ikke var så morro å være på skolen høygravid å gå i 9 klasse, så jeg fikk ta tentamen hjemme, og komme når jeg selv ville:)
Familien fikk vite det
Det var tøft for alle, alle fikk et sjokk,men dem ville ikke la det sjokke gå utover meg, for de tenkte at jeg hadde nok å tenke på om dagen, alle var så snille med meg ;D
Samma dagen som mamma fikk vite at hun skulle bli bestemor i alder av 33 år så dro vi til legen også gikk mamma inn i butikken en liten tur å kom ut igjen med en liten body, " Værsegood Malin, dette skal vi klare sammen, jeg er stolt av deg"
Jeg ble såå glad da, da fikk jeg følelsen inni meg, " Jeg skal bli mamma i august, da begynnte jeg virkelig å glede meg"
Når familien min hadde fått svelget sjokket litt så ba dem inn de nærmeste naboene de snakket ofte med å sa at jeg skal bli mamma, istede for at de skulle gå å lure og snakke så ville vi si det til dem.
Dem ble jo sjokkert,men de var utrolig snille mot meg, hørte aldri noe negativt om at jeg skulle bli mamma i så ung alder.
Når jeg kom hjem fra sykehuset, kom dem på døra med gaver til meg og babyen min <3
Fødselen
Jeg gruet meg ikke i det hele tatt til fødselen jeg gledet meg som bare det, på føselen hadde jeg med meg min mamma og min bestemor det er de jeg ville ha med meg fordi det var de som hadde vært der mest for meg under graviditeten.
Bestemor vet hvordan det var å bli ung mor, hun var 2 barnsmamma i alder av 17 år, så hun viste alt om dette.
Jeg fødte på en Søndag, 15 august! fredagen den 13 så gikk jeg og familien min en laang tur for å kanskje sette i gang fødselen,men det skjedde ikke mye akkuart, så ble det lørdag jeg var i god form som jeg alltid pleide å være=) Kl: 23.55 Lærte jeg min bestemor å danse lain dance for hun ville lære seg det, ejg lo å hadde det så morro for det kunne hun virkelig ikke, så gikk jeg å la meg ca Kl: 00.30 ca, jeg sov hos bestemor den natten for mamma skulle ut med noen venninner. Jeg halv sov så våknet jeg ca 45 min ette jeg hadde sovet, da skjønnte jeg at det var noe på gang, da var det 15 august akkuart på termin datoen=D
Vi Sto opp og jeg satt i sofaen og vi ringte mamma, hun ble helt i 100, men jeg var faktsik hjemme i 5 timer før jeg dro på sykehuset, jeg gikk litt frem og tilbake ut og inn på hverandaen, så la jeg merke til et orangse blad på treet, det tokk jeg av med en gang for å ta vare på det å lime det inn i minne boken, de ter der ennå:)
Så ble klokka 06.30, vi ringte sykehuset og de sa at jeg skulle komme for riene begynnte å komme mer hurtig nå, så vi dro å hentet mamma ca 5 min fra bestemor, hun sto klar ute å ventet på oss.
Så kjørte vi, jeg sa ikke et ord eller jo det eneste jeg sa var" da kommer babyen på temrin datoen sin og det blir et søndagsbarn" vi viste ikke om det ble gutt eller jente, så det var spennende.
jeg kom på Sykehuset og de tokk meg i mot med åpne armer, dem var så snille alle sammen jeg hadde 4-5 cam åpning når jeg kom, og det syns det var bra, så hørte dem påhjertelyden til babyen og alt sto bra til så kunne jeg gjøre litt som jeg ville, så jeg ville gå en tur nedi vestebylen der også gikk mamma og bestemor for å ta seg en røyk, når vi hadde vært nede i 30 min ca, så følte jeg for å få bedøvelse.
Da var klokken ca 10.00 og da hadde jeg 6 cm åpning, så tokk dem vannet også fikk jeg bedøvelse, det var så utrolig godt, for da sov jeg faktsik i 1 time snorka og greier, så mamma og bestemor til meg i ettertid.
Men så ble klokken 13.00 og jeg pressveene kom plutselig,da ringte jeg på til jordmor og de så at babyen kom snart, jeg presset og presset i hele 3 kvarter, følte at det ikke ble fremgang i noe som helst, dem sa hele tiden at "nå kommer den snart, babyen har lyst å, vil du kjenne på håret osv"
Men så kom den siste veen,
DEEEER var babyen min, alt var helt prefekt på den, og det ble en jente på 51 cm lang og 3800 gr, hun var såå peen, Lotte ble hennes navn, hun hadde faktisk sølv hår når hun ble født, en liten lokk.
Jeg ringte rundt til alle og fortalte den store nyheten, det var noen som kom samme dag, eller så skom hele familen min dagen etterpå, det var så utrolig koselig.
Samma dag som jeg hadde fått når mamma og bestemor dro hjem, så satt jeg på rommet mitt alene og lille Lotte, jeg satt å så på hun hadde lyst å bare ta hun opp å kose med hun, men viste ikke helt hvordan jeg skulle løfte hun,men så gjore jeg det, jeg la hun inntil meg og sa " Lotte, du er mitt aller beste som har skjedd, uansett hvor ung jeg hadde vært" Så kom det noen tårer, jeg var så stolt av meg selv, at jeg hadde klart fødselen også hadde jeg fått en vellskapt datter=D
Alenemamma som 15 åring
Lotte har aldri hatt no veldig god kontakt med sin pappa, han er bare 1 år elder enn meg.
Jeg valgte å ikke ha med han på fødselen fordi han ikke hadde stilt opp så veldig mye i svangerskapet, og det skjønnte han,men han kom på sykehuset når jeg hadde født hun, det satt jeg veldig stor pris på, for Lotte sin del, jeg tokk masse bilder av de så Lotte kan se når hun blir eldre.
Han Vært hos lotte en del i mellom, men ikke noe fast,men de gangene han var så hadde dem det utrolig koselig sammen<3
Vi tokk masse bilder de gangen han var også tokk vi alle oss tre sammen.
Lotte vet at pappa er veldig glad i hun, men alt dette her så ligger det en historie bak som jeg ikke vil utale meg om nærmere akkaurt her.
Men som alenemamma så klarer vi oss kjempe bra, jeg flyttet for meg selv når jeg var 15 år da var Lotte ca 5 mnd bare. og jeg gikk på skolen 2 dager i uken for å bli ferdig med grunnskolen, da hjalp min mamma meg og min bestemor, så gikk tiden og jeg begynnte på grunnkurs Helse og sosial og nå går jeg, hjelpepleier noe jeg trives veldig godt med, og da er Lotte i BHG om dagen noe hun elsker så utrolig godt.
Nå er lille gullet mitt snart 3 år og er snart 18 år, alt har gått overaskende bra, det å bli mamma som tenåring eller å bli mamma i det hele tatt er tøft, en utrolig sto oppgave som kan ikke beskrives hvor stor den er,men det beste som har skjedd meg uansett hvor stor den er og hvor ung jeg hadde vært..
Fritid
Jeg har et helt annerledes liv enn andre på 17 år, faktisk når man er mamma som 17 åring så er det mange som tenker " du får aldri festet du da" men det ikke det man tenker mest på når man er mamma, når man først har fri i helgene så vil man være hjemme med Gullet sitt å bare kose seg å ake, stå på ski og møte venner og gå på cafe, men jeg syns selv jeg nok fritid, jeg kan ikke klage på noe. jeg får ikke fri anhver helg,jeg har fri kanskje 2 ganger i mnd og da er det veldig godt å komme ut med venner.
Men når man er alenemamma så kan man ikke forvente at man skal ha fri hele tiden, det er ikke ungen som har bedt om å komme til verden, så man får gjøre det meste, det er kjipt å ikke få være med ut alltid når det kanskje skjer noe kjempe morro akkuart den helgen,men man får bare ta seg sammen og tenke " det skjer sikker noe kutl en annen gang jeg fri"
Dett var litt om min historie.
- "Jeg elsker min datter over alt på jord, og hun har ikke bedt om å komme til verden,og jeg vil henne alt godt, min oppgave som mamma syns jeg at jeg klarer bra, jeg er stolt av meg selv"
Skrevet av: Malin Hammersgård
Gravid med lottemor. Lotte og meg (=
Lillemor gjemmer bort ansiket sitt med hånda si!
Lille Jenta mi, verdens nydeligste =)
Nytt bilde som jeg tokk idag! :) Nytt bilde som jeg tokk idag! :)
<-- Lotte og bestemor gravner i jorda, p fant masse mark!
AU!!!
<---Sånn ser det i hele hagen, ser ut som sånne kompostbinger rundt i hagen :p
<--Lotte
<--- Mia
